Kvinnerettigheter del 2

Kategorier: Kunnskap

For 1400 år tilbake i tid, da Koranen ble åpenbart for Profeten (Sallallahu Alaihi WaAlehi Wasallam), ble kvinnen erklært som juridisk person av Koranen og Profeten (Sallallahu Alaihi WaAlehi Wasallam). De fikk retten til å stemme og til å delta i den politiske prosessen. Koranen erklærer: “Kjære Profet (Sallallahu Alaihi WaAlehi Wasallam)! Når det kommer troende kvinner til deg for å inngå en troskapsed med deg, om at de ikke vil likestille noe som helst med Allah og ikke stjele og ikke bedrive hor og ikke drepe sine barn og ikke komme med noen falsk beskyldning som de har oppdiktet mellom sine hender og føtter (ikke bedra sine ektemenn, føde en annens barn og si at det er ektemannens), og ikke vise deg ulydighet i noen som helst affære av loven, så ta imot troskapsed fra dem, og be Allah om tilgivelse for dem. Sannelig, Allah er mest tilgivende, evig nåderik” [60:12].

Ved utviklingen av strukturen til den islamske staten ble flere kvinner oppnevnt i den statlige strukturen. De ble oppnevnt som medlemmer av parlamentet, samt offiserer og administratorer i den administrative strukturen i staten Medina. Et godt eksempel er Shifa bint Abd Allah al-Adwiyya, som var oppnevnt som dommer i den ansvarlige retten og markedsadministrator i styret til den andre khalifaen Sy. Umar b. al-Khattab (RA). [Ibn Hazam, al-Muhalla, vol. 9, s. 429; Ibn Abd al-Barr, al-Istiab, vol. 4, s. 341].

Kvinner var oppnevnt som ambassadører og som diplomater. I Sy. Uthmans (RA) tid ble Umm Kulthum, datteren til Ali b. Abi Talib (måtte Allah være fornøyd med ham), sendt som en ambassadør til dronningen av Romerriket [Ibn Jrir al-Tabari, Tarikh al-Umam wa al-Muluk, vol. 2, s. 601]. Videre fikk kvinner kontorer og ansvar i militære tjenester. Anas b. Malik rapporterer at Hz. Aisha (RA) og Umm Sulaym (RA) deltok i Uhud krigen i Profetens (Sallallahu Alaihi WaAlehi Wasallam) tid. Også mange andre kvinner jobbet som militære offiserer i militære ekspedisjoner [al-Bukhari, vol.3, s. 1055, 1056 # 2724]. Kvinner ville lage mat, behandle de sårede, og pleie de syke. Følgende

Ahadith klargjør dette:

Det har blitt fortalt av Umm’Atiyya (måtte Allah være fornøyd med henne): “Jeg deltok i syv kamper sammen med Allahs sendebud (Sallallahu Alaihi WaAlehi Wasallam). Jeg ble igjen i mennenes leir, laget mat, behandlet de sårede, og pleiet de syke” [Sahih-Muslim, vol. 3, s. 1447 # 1812].

Anas b. Malik (måtte Allah være fornøyd med ham) beretter: “Allahs sendebud (Sallallahu Alaihi WaAlehi Wasallam) dro på en ekspedisjon og tok med seg Umm Sulaym og noen andre Ansar kvinner som leverte vann og behandlet de sårede” [Abu Dawud, vol. 2, s. 357 # 2531; al-Tirmidhi, vol. 4, s. 118 # 1575; Ibn Hibban, vol. 11, s. 26 # 4723].

Den juridiske statusen til kvinner var så godt bekyttet i Profetens (Sallallahu Alaihi WaAlehi Wasallam) tid, at hvis en kvinne gav lovlig bekyttelse til noen i sitt hjem var staten forpliktet til å respektere dette. Zaynab (måtte Allah være fornøyd med henne) gav bekyttelse til sin mann, Abu al-As, og staten godtok dette [Ibn-Hashim, al-Sira al-Nabawiyya, s. 636 – 638]. Abu Hurayra (måtte Allah være fornøyd med ham) beretter at Profeten (Sallallahu Alaihi WaAlehi Wasallam) sa: “Sannelig kan kvinner gi lovlig bekyttelse til hele samfunnet og det vil bli vurdert gyldig av staten” [al-Tirmidhi, vol. 4, s. 120 # 1579].

Generelt var kvinner viktige bidragsytere i dannelsen av det islamske samfunnet. En av de mest effektive rollene kvinnene oppfylte var i parlamentet, hvor de kvinnelige medlemmene snakket velformulert om problemer relatert til kvinner spesielt. Dette er godt illustrert i dette eksempelet; Da Sy. Umar (RA) ønsket å begrense mengden av medgift (haq mehr) en kvinne kunne få utbetalt, viste en kvinnelig medlem av parlamentet sin uenighet. Hun sa “Ønsker du å begrense medgift O ‘Umar, når Allah ikke har gjort det?“. Sy. Umar (RA) ba om bevis og hun svarte med følgende vers fra Koranen: “Og hvis dere ønsker å skifte ut en kone med en annen og dere har gitt henne haugevis av rikdom, så ta ikke noe tilbake av det. Vil dere ta (tilbake) den rikdommen ved urette beskyldninger og åpenbar synd?” (4:20). Sy. Umar (RA) endret umiddelbart sine synspukter og proklamerte at “kvinnen hadde rett og mannen tok feil” [‘Abd ar-Razzaq, al-Musannaf, vol. 6, s. 180 # 10420; Shawkani, Nayl al-Awtar, vol. 6, s. 314].

Et av de beste eksemplene på intellektuell frihet blant muslimske kvinner er Sy. Aisha (RA), hustruen til Profeten (Sallallahu Alaihi WaAlehi Wasallam). Sy. Aisha (RA) var ikke bare en eksemplarisk Hadith ekspert, hun var også en spesialist i rettsvitenskap, historie, litteratur og astronomi. Sukayna, datter av Gusayn b. Ali, var også en ekspert i litteratur og poesi. Hamra bint Ziyadat, Aisha al-Bauniyya og Maymuna bint Sad var eksperter i poesi, litteratur og ulike felt av kunnskap. Sayyida Shahida, som døde få år etter migrasjonen til Medina, var en ekspert i litteratur og historie. Fatima bint Ali b. Gusayn var en ekspert i Hanbali rettstradisjon og mange islamske lærde fikk sin kunnskap fra henne. Hasan al-Basri fikk sin kunnskap fra Rabi’a al-Qasisa. Sharifa Fatima var guvernør i Jemen, Sana og Najran. Shifa bint Abd Allah Makhzumiyya var en dommer i retten under Sy. Umars (RA) tid. Hanifa Khanum, niesen til Sultan Salah al-Din Ayyubi, var guvernør i Halab.

Det er mange historiske eksempler av denne art som gir oss en innsikt i den politiske, sosiale og rettslige statusen de kvinnelige borgere av staten Medina hadde. Dette understeker den statusen muslimske kvinner egentlig har, men som ikke blir snakket om ofte nok dessverre. Hensikten med denne teksten var nettopp å klargjøre og informere om kvinnerettigheter i Islam, og dermed få bort eventuelle misoppfatninger. Vi håper vi har lykkes med det, insha’Allah.

Forfatter:admin

Leave a Reply