Hvorfor sørge over Karbala hendelsen?

Kategorier: Kunnskap

Mange tror det er galt å gråte av sorg for det Imam Hussain (as) og Alhul bayt (as) gjennomgikk i Karbala. Bare tenk selv, hvis en muslim gråter over bortgang av sine egne slektninger, hvordan kan vedkommende ikke gråte over barnebarnet og familien (as) til Allahs Sendebud (fvmh)? Og hvordan kan det å vise sorg og gråte over denne hendelsen være galt når vår kjære Profet Muhammed (fvmh) selv gråt?

Det er flere tradisjoner som viser at Profeten (fvmh) visste om Imam Hussains (as) martyrium og gråt av sorg. Ibn Kathir skriver at en dag kom Gabriel (as) og satte seg ned ved siden av Profeten Muhammed (fvmh). Han (fvmh) sa til Umm Salmah (ra) [Profeten Muhammeds (fvmh) hustru og de troendes mor]: “Vi har en gjest, la ikke noen komme inn siden vi har en samtale”. I mellomtiden kom Imam Hussain (as), som på dette tidspunktet var meget ung, inn på rommet og som barn gjør klatret Imam Hussain (as) opp på Profetens (fvmh) skulder. Gabriel (as) sa: “Elsker du ham?”. Profeten Muhammad (fvmh) svarte: “Ja”. Gabriel (as) sa deretter: “Noen blant dine følgere vil på et senere tidspunkt martyre ham. Hvis du ønsker, kan jeg vise deg hvor han vil bli martyriet.” Profeten Muhammad (fvmh) sa at Han vil gjerne se hvor Hans barnebarn vil bli martyriet. Gabriel (as) viftet sin hånd og brakte litt rød sand og sa: “Dette er stedet hvor han vil bli martyriet.” Profeten Muhammad (fvmh) ga sanden til Umm Salmah (ra) og ba henne om å oppbevare den i en liten flaske. Deretter sa Han (fvmh): ”Umm Salma! Pass godt på denne sanden, den er fra Karbala. Og følg nøye med, for den dagen denne sanden blir omgjort til blod, forstå at min Hussain (as) er blitt martyriet.” Mens Profeten (fvmh) sa dette, gråt Han.

[Tareekh Ibn Kathir av Hafiz Ibn Kathir [kapittelet om Karbala og Imam Hussain (ra)], Kanzul Ummal, 37672]

Også Umm Salamah (ra), Profetens (fvmh) kone, gråt for Imam Hussain (as).

[al-Khasa’is, al-Suyuti al-Shafi’I, 2:125; al-Manaqib, al-Magazili, s. 313; al-Musnad, Ahmad bin Hanbal, 6:294; Tarikh al-Islam, al-Dimishqi, 3:11; al-Bidayah wal-Nihayah, 6:230; al-‘Aqd al-Farid, ibn ‘Abd Rabbah, 2:219; Kanz al-Ummal, al-Muttaqi al-Hindi; Cf. Ibn al-A’tham IV, 212-4; Sahih al- Tirmidhi; Mishkat al-Masabih, an-Nawawi, Engelsk versjon, 6157].

I en annen hadith berettes det at da Sy. Ali (as) reiste forbi Karbala i sin marsj mot Siffien og stilte opp ved Nainawa – en landsby på Eufrat – stoppet han og ropte på en av mennene: “Fortell meg hva dette landet heter?” Mannen svarte: “Karbala“. Så gråt Sy. Ali (as) til jorden var våt fra hans tårer, og sa: “Jeg gikk til Allahs Sendebud (fvmh), og Han gråt. Så jeg spurte: Hva får Dem til å gråte?” Profeten (fvmh) svarte: “Gabriel (as) var akkurat med meg, og informerte meg at min sønn al-Hussain (as) vil bli martyriet ved bredden av Furat på et sted som heter Karbala. Så tok Gabriel en håndfull jord og lot meg lukte på det. Så jeg kunne ikke la være, mine øyne ble overfylt.”

[al-Tabaqat al-Kubra, Ibn Saad; al-Musannaf, Ibn Abi Shaibeh v. 12; al-Moejam al-Kabeer, al-Tabarani v. 1; Tareekh al-Shamm, Ibn ‘Asakir].

Selv Jinner sørget over Imam Hussains (as) martyrium, og det har blitt rapportert at etter Imam Hussains (as) martyrdom, sa Umm Salamah (ra): “Jeg hørte Jinner sørge for Hussain (as).”

[Tarikh al-Kabir, al-Bukhari, v. 4, Del 1, s. 26; Fadha’il al-Sahaba, Amhmad Ibn Hanbal, v. 2, s. 776, tradition # 1373; Tabarani, v. 3, s.130-1; Tahdhib, v. 7, s.404].

I konklusjon, gråter vi for Imam Hussain (as), fordi islams Profet Muhammed (fvmh) gjorde det. Hvert år fortsetter vi å gjenopplive budskapet fra Karbala ved å sørge og gråte over den urett som Ahlul bayt (as) led på slettene i Karbala, og gjennom dette fornyer vi vårt løfte om troskap til Imam Hussain (as) og holder hans edle sak levende i våre hjerter.

Forfatter:admin

Leave a Reply